Lek og konkurranse er en viktig del av livet
Fysisk aktivitet gjennom lek og idrett er viktig for både fysisk og psykisk helse. Beklageligvis fører det noe ganger til skader. Idrettskader rammer stort sett det vi kaler bevegelsesapparatet; muskler, skjelett, sener og ledd. De vanligste skadene rammer bløtdelene.
For å forebygge idrettskader er det viktig med korrekt teknikk og at treningsdosene økes gradvis, slik at kroppen er rustet til å tåle belastningen den blir utsatt for.
Idrettsskader deler vi gjerne inn i 2 kategorier: Akutte skader og belastningsskader.
Akutte skader
Oppstår på bakgrunn av et øyeblikks overbelastning av vevet i kroppen grunnet et direkte eller indirekte traume. Det kan være overtråkk, muskelstrekk eller leddskade. Slike skader opptrer hyppigst i idretter med fysisk kontakt.
Behandling
De viktigste elementene i førstehjelp ved akutte idrettsskader er å beskytte skadestedet mot ytterligere skade. Legge kompresjon over skaden for å redusere hevelse, samt å holde skadestedet høyt, helst over hjertehøyde. Den første tiden (1-3 dager) bør skaden ha total avlastning, før man igjen begynner å aktivere. Prinsippene er beskrevet i rammen ved siden av, klikk på bildet for mer utførlig forklaring.
Forebygging av skader
De senere år har forebygging av skader blitt et stort satsingsområde. På nettsiden www.skadefri.no har Norges idrettsforbund en øvelsesbank til bruk for trenere og utøvere i forskjellige idretter.
Den kan brukes ved å velge idretten man bedriver eller hvilken kroppsdel man ønsker å jobbe med.
Belastningsskader er skader som gjerne bygger seg opp over tid, og det er flere faktorer som påvirker. Det første er for stor belastning og for liten tid til hvile/restitusjon. Slike ting som søvnkvalitet, ernæring og stress er medvirkende faktorer. Skaden kan dukke opp som en akutt smerte, men være et resultat av ensidighet i trenig, mangelfull teknikk og overkompensering over lengre tid.
Behandlingen av belastningsskader er avhengig av at man identifiserer faktorene som bidrar til den uheldige belastningen, slik at den restituerte utøveren ikke opprettholder den uheldige belastningen når smerten er borte.
Copyright © Med enerett
